Feiret 10 år med musikkterapiforsking i Bergen

I 2006 flyttet et helt fagmiljø i musikkterapi til Universitetet i Bergen og Uni Research. Gjennom GAMUT har de bidratt med viktig forskning og fagutvikling. Jubileet ble feiret konferanse i Universitetets Aula.

Musikk og terapi er en selvfølgelig kombinasjon for meg, sa ordfører i Bergen Marte Mjøs Pedersen da hun åpnet konferansen. Hun oppfordret kommunene til å utvide sin kunnskap og benytte det i sine tjenester.

En av de første til å ta i bruk musikkterapi i barnevernsarbeidet i Norge er Viggo Krüger. Han var også den første doktorgradskandidaten ved GAMUT.

Krüger er leder for prosjektet Kom nærmere, en langsiktig satsning for å gi ungdom under ettervern i barnevernet mulighet til å delta i meningsfulle kulturaktiviteter. Gjennom musikk, dikt og teater forteller de sine egne historier. Konferansedeltakerne fikk høre smakebiter fra det de holder på med.

 

Fra akeleie til bærbusk

Christian Rieber er Bergen beste orkidédyrker, sa forskningsleder ved GAMUT, Brynjulf Stige. Stige brukte metaforer fra hagen når han skulle beskrive reisen til GAMUT:

– Musikkterapimiljøet startet som en litt trassig løvetann i Sogn og Fjordane for 30 år siden, men var de siste årene der oppe en slags orkidé som begynte å vokste godt, fordi den fikk litt vann av og til. Da miljøet ble flyttet til Bergen, kom det inn i en akeleiefase. Folk steller med en akeleie, snakker pent om den, men den greier seg også fint om den blir glemt litt. Likevel er vi kanskje fortsatt litt orkidé også, der vi er sårbare og avhengige av vanning til akkurat riktig tid for å kunne vokse videre. Men drømmen er å bli en ordentlig busk. Universitet er flink til å stelle med frukttrær og busker og musikkterapi bærer bærbuskens drømmer.

Stige takket alle som har vært med på å vanne planten, takk til pionerer, tjenestene, kollegene ved Norges musikkhøgskole, kollegaene på GAMUT, studentene, UiB, Uni Research og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Og sist men ikke minst Christian Rieber og GC Rieber Fondene, som ble utnevnt til å være Bergen beste orkidédyrkere.

Ruth Grung overbragte hilsen fra Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. – Er det noe som engasjerer komiteen så er det musikkterapi, sa Grung, men det tar tid å bygge et nytt fag.

Christian Rieber lot seg imponere av Universitetet i Bergen da de tok imot ta opp et ungt fag som musikkterapi. Gjennom GC Rieber Fondene har Rieber selv vært bidragsyter til at musikkterapi ble etablert som fag ved UiB. Rieber overrakte en fiolin i marmor til jubilanten.

 

Glimt fra forskningen

Et viktig bidrag fra GAMUT har vær forskning på musikkterapi og psykisk helse. Denne forskningen utgjør en vesentlig del grunnlaget for anbefalingen av bruk av musikkterapi som en finner i Helsedirektoratets nasjonale, faglige retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser.

– Musikkterapi har moderate til store effekter på enkeltområder som har betydning for psykose. En Cochrane-gjennomgang viser at musikkterapi har stor effekt på angst depresjon og psykotiske symptom, sa Karin Mössler, forsker ved GAMUT.

Det er Mössler og kolleger ved GAMUT som står bak Cochrane-gjennomgangen på musikkterapi for personer med schizofreni og schizofreniliknende sinnslidelser.

– Vi fant at effekten også henger sammen med kvalitet og kvantitet av terapien, terapien må minst bestå av minst 20 timer med kvalifisert terapeut, sa Mössler.

GAMUT står også bak en ganske omfattende forsking på brukerperspektiver, brukernes erfaringer og brukernes involvering.

Brukerne opplever musikkterapi som nyttig med tanke på bedrings-prosessen, sa Randi Rolvsjord, professor ved Griegakademiet og GAMUT. Gjennom musikkterapi får brukerne kontakt med følelser, de får opplevelse av kontakt og samvær med andre.

Brukerne har mye kompetanse som de bruker i terapiprosessen. De kobler erfaringer de gjør i terapi til andre sammenhenger.

Musikkterapi oppleves som noe som er annerledes, oppleves som et alternativ til tradisjonell behandling. Jeg håper vi ikke utvikler musikkterapi i en retning som gjør at vi mister det som brukerne opplever som så viktig, annerledesheten, sa Randi Rolvsjord.

Et felt under oppbygging er forsking på bruk av musikkterapi i rusbehandling.

I nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet er musikkterapi anbefalt som terapeutisk tilnærming, og det foreslås at det tilrettelegges for musikkterapi for pasienter som ønsker dette.

– Retningslinjene utfordrer oss på å forbedre kunnskapsgrunnlaget, sa Claire Ghetti, førsteamanuensis ved Griegakademiet og GAMUT, -så langt lener de seg på forskningen innen psykisk helse. Vi trenger også forskning på brukererfaringer, systematiske gjennomganger og randomiserte kontrollerte studier fra rusfeltet.

Sammen med Christian Gold, GAMUT, Uni Research Helse skriver Ghetti på en Cochrane-gjennomgang på musikkterapi i rusbehandling.

I GAMUT blir ikke musikk bare forsket på gjennom tradisjonelle forskningsmetoder. Musikk og kunst kan også brukes som et verktøy for å forstå gjennom kunstfaglig forsking (arts-based research). Jill Halstead, forsker ved Griegakademiet og GAMUT, har sammen med engelske kolleger utforsket opplevelsen av demens gjennom dans, musikk og film. Det har resultert i filmen I Can’t Find Myself.

Det er ikke en informasjonsfilm, men en film som uttrykker erfaringer til personer som lever med demens. – Målet er å engasjere publikum i temaet demens. Filmen er ment til å være et verktøy for refleksjon, sa Halstead da hun presenterte filmen for konferansedeltakerne.

Ulike organisasjoner har blant annet tatt i bruk filmen som en del av sitt i opplæringsarbeid der målet er å skape en bedre forståelse av hva demens er.

Lasse Tuastad tok sin PhD ved GAMUT på et arbeid om musikkterapi brukt i kriminalomsorg og ettervern. Som en del av prosjektet spiller han i band som startet som et musikkterapiprosjekt for innsatte i Bergen fengsel. Bandet Gatens Evangelium har nettopp gitt ut EP og de spilte for deltakerne på GAMUT sin jubileumskonferanse.

 

Forskning og utvikling i samarbeid med tjenestene

I nettverksklyngen POLYFON samarbeider GAMUT med helseinstitusjoner i Bergen og Vestlandet som tar i bruk musikkterapi på en systematisk og kunnskapsbasert måte.

Sammen med tjenestene legger GAMUT til rette for forskning og fagutvikling.

Helse Bergen, Bergensklinikkene og Fjell kommune, er tre av i alt 8 deltakere som GAMUT samarbeider med gjennom Polyfon.

– Musikkterapi er i økende grad en viktig del av oppdraget vårt, sa klinikkdirektør ved Kronstad DPS, Randi-Luise Møgster. – Vi har fått et særlig oppdrag, å etablere medikamentfri behandling. Da går vi der evidensen er høyest. Musikkterapi viser vedvarende effekt, og er symptomdempende.

– Jeg går ikke til musikkterapi lenger, men går nå til det ordinære lokale bydelshuset, sier Bjarte Johansen.

Johansener brukerrepresentant og er med i prosjektet MOT82. MOT82 er et musikkoppfølgings-tilbud til mennesker med psykisk lidelse, lokalisert i kulturverkstedet U82 i Åsane i samarbeid mellom Helse Bergen, Bergen kommune og Universitetet i Bergen.

– Ved å delta i MOT82 lærer jeg meg konkrete ferdigheter, jeg får grensesprengende opplevelser. Det finnes ingen medisin mot ensomhet, men musikk bryter isolasjon. Det øker livskvaliteten, gir deg den gleden der å kunne møte opp og ha felleskap i trygge rammer, og kunne utvikle seg i det tempo man behøver, fortalte Johansen.

Musikkterapeuter, kom dere ut av komfortsonen, utfordrer Eva Karin Løvaas, klinikkdirektør ved Bergensklinikkene: – Når vi tar inn musikkterapi, må noe annet ut. Da må også musikkterapeutene være med på å ta behandlingsansvar. MT fortjener en stor plass, og musikkterapeuten har kunnskap til å vurdere helheten.

Også Fjell kommune får gode tilbakemeldinger på musikkterapitilbud i rustjenesten. Ved kommunens mottak- og oppfølgingssenter (MO) for personer knyttet til rus tilbyr de foreløpig musikkterapi en dag i uken. Denne dagen er MO-senteret godt besøkt.

– Vi ser at det virker, får tilbakemeldinger på brukere som før har vært vanskelig å få tak nå møter opp, fortalte Frode Andvik er leder for rustjenesten.

Fjell kommune bruker statlige tilskuddsordninger for å utvikle tjenesten, som så skal integreres i driften.

Diva and the Doctor kaller de seg, artist og erfaringskonsulent Angelica Kjos og musikkterapeut Hans Petter Solli. Hans Petter Solli tok sin PHD ved GAMUT og arbeider blant annet på DPS Tøyen/Lovisenberg Sykehus.

I en årrekke har Solli kjempet for at musikkterapi skal bli en del av behandlingstilbudet innen psykisk helse og ROP lidelser.

For Angelica ble musikktilbudet avgjørende for å bearbeide både traumer og rusavhengighet. Sammen reiser de rundt og presenter erfaringen fra samarbeidet sitt.