Musikkterapi i rusfeltet

Musikkterapi i rusfeltet er en recovery-orientert praksis med fokus på å støtte opp under klienters egen bedringsprosess gjennom en ressurs- og samfunnsorientert tilnærming.

Bruk av musikkterapi i rusfeltet anbefales i to av Helsedirektoratets faglige retningslinjer:

Rusbehandling som tema i musikkterapiutdanningen

Musikkterapi er en profesjonsutdanning på masternivå.

Studietilbudene inkluderer musikkemner, teoretiske emner fra psykologi og medisin, musikkterapeutiske praksisemner og teori, samt forskningsmetode, profesjonskunnskap og etikk. Teori og praksis tilknyttet musikkterapi i rusfeltet inngår i utdanningen.

Utdannede musikkterapeuter er kvalifiserte til å bruke musikk innen ulike helsekontekster. Det fokuseres på å tilrettelegge for den enkelte klients ønsker og behov, og å tilpasse den musikalske samhandlingen til klientens ferdigheter.

Musikkterapiutdanninger i Norge

Retningslinjene forutsetter at musikkterapi tilbys av terapeuter med godkjent utdanning, som i Norge – og de fleste europeiske land – vil si mastergrad i musikkterapi. Dette tilbys ved to utdanningsinstitusjoner her til lands:

Etter gjennomført masterutdanning i musikkterapi er det mulig å fordype seg innen forsking eller klinisk praksis:

Faglige nettverk

Positive effekter av musikkterapi

De fleste effektstudier innen rusfeltet er single-session studier innen avrusningsenheter (se eksempelvis Silverman, 2011; 2015). Enkelte studier undersøker imidlertid effekten av flere musikkterapitimer (se eksempelvis Albornoz, 2011). Det er per i dag ingen kvantitative metaanalyser innen musikkterapi i rusfeltet, men en pågående Cochrane systematic review kommer (Ghetti, Chen, Fachner & Gold, 2017).

Resultatene i rusfeltet underbygges av sterke resultater i tilgrensende felt som musikkterapi i psykisk helsevern. Cochrane systematic review for musikkterapi for mennesker med schizofreni og schizofrenilignende tilstander viser signifikante effekter, bl.a. på negative symptomer (Geretsegger et al., 2017), noe som er en del av grunnlaget for den sterke anbefalingen av musikkterapi i psykoseretningslinjen. Forskning innen musikkterapi og psykisk helse viser sterk korrelasjon mellom antall musikkterapitimer og bedringspotensial, samt at bruk av kvalifiserte musikkterapeuter gir best effekt (Gold, Solli, Krüger & Lie, 2009).

Eksisterende oversikter over forskning på musikkterapi i rusfeltet viser ingen enhetlig konsensus om effektene av musikkterapi (Mays, 2008), men individuelle studier indikerer likevel positive effekter. Studier med signifikante funn viser at musikkterapi kan ha positiv innvirkning på klienters affektive tilstand og behandlingsmotivasjon (Ross, 2008; Gardstrom, Bartkowski, Willenbrink & Diestelkamp, 2013). Dette kan gjelde også etter kun én musikkterapitime i en avrusningskontekst (Jones, 2005; Silverman, 2012). Studier viser også signifikant effekt på reduksjon av psykologiske symptomer som angst (Gardstrom & Diestelkamp, 2013) og depresjon (Albornoz, 2011), samt interpersonlige problemer (Heiderscheit, 2017). En studie viser også statistisk signifikant bedring av søvn (Ross, 2008).

Musikkterapi viser altså følgende signifikante effekter:

  • Forbedret engasjement og motivasjon for videre behandling
  • Positiv emosjonell endring og innsikt
  • Reduksjon av angst og depresjon

Litteratur: Effektstudier og systematiske gjennomganger

Albornoz, Y. (2011). The effects of group improvisational music therapy on depression in adolescents and adults with substance abuse: A randomized controlled trial. Nordic Journal of Music Therapy, 20 (3), 208-224.

Aurlien, K. (2015). Musikkterapi med personer med rusmiddelproblemer: Hva sier forskningen? [Masteroppgave]. Universitetet i Bergen, Bergen.

Gardstrom, S. C. & Diestelkamp, W.S. (2013). Women with addictions report reduced anxiety after group music therapy: A quasi-experimental study. Voices, 13 (2).
doi:10.15845/voices.v13i2.681

Gardstrom, S.C., Bartkowski, J., Willenbrink, J. & Diestelkamp, W.S. (2013). The impact of group music therapy on negative affect of people with co-occurring substance use disorders and mental illnesses. Music Therapy Perspectives, 31, 116-126.

Geretsegger, M., Mössler, K.A., Bieleninik, Ł., Chen, X., Heldal, T. & Gold, C. (2017). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews, (5). doi:10.1002/14651858.CD004025.pub4

Ghetti, C., Chen, X.J., Fachner, J. & Gold, C. (2017). Music therapy for people with substance use disorders (Protocol). Cochrane Database of Systematic Reviews, (3). doi: 10.1002/14651858.CD012576.

Gold, C., Solli, H.P., Krüger, V. & Lie, S.A. (2009). Dose-response relationship in music therapy for people with serious mental disorders: Systematic review and metaanalysis. Clinical Psychology Review, 29 (3), 193-207.

Heiderscheit, A. (2017). The effects of the Bonny Method of Guided Imagery and Music (GIM) on interpersonal problems, sense of coherence, and salivary immunoglobin A of adults in chemical dependency treatment. Music and Medicine, 9 (1), 24-36.

Jones, J.D. (2005). A comparison of songwriting and lyric analysis techniques to evoke emotional change in a single session with people who are chemically dependent. Journal of Music Therapy, 42 (2), 94-110.

Mays, K.L., Clark, D.L. & Gordon, A.J. (2008). Treating addiction with tunes: A systematic review of music therapy for the treatment of patients with addictions. Substance Abuse, 29, (4), 51-59.

Ross, S., Cidambi, I., Dermatis, H. Weinstein, J., Ziedonis, D., Roth, S. & Galanter, M. (2008). Music therapy: A novel motivational approach for dually diagnosed patients. Journal of Addictive Diseases, 27 (1), 41-53.

Silverman, D. (2012). Effects of group songwriting on motivation and readiness for treatment on patients in detoxification: A randomized wait-list effectiveness study. Journal of Music Therapy, 49 (4), 414-429.

Silverman, D. (2015). Effects of lyric analysis interventions on treatment motivation in patients on a detoxification unit: A randomized effectiveness study. Journal of Music Therapy, 51 (1), 117-134.

Brukererfaringer

Undersøkelser av brukererfaringer med musikkterapi er i Norge gjennomført både i kommunal rusbehandling (Taihagen, 2017) og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Dale, 2014; Kielland, 2015).

Brukere innen rusfeltet beskriver musikkterapi som nyttig i egen bedringsprosess (Dale, Kielland, Trondalen & Stige, 2015; Moe 2007; Trondalen, Stige, Dale & Kielland, 2016). Musikkterapi oppleves som noe meningsfullt hvor klienten får nye mestringsopplevelser som kan bidra til håp og videre motivasjon for behandling, samt avkobling fra vanskelige tanker (Gardstrom, Klemm & Murphy, 2017; Kristiansen, 2013; Overå, 2013), og rusmestring (Dale et al, 2015; Trondalen et al, 2016).

Flere brukere trekker frem viktigheten ved det sosiale fellesskapet som oppstår gjennom den musikalske samhandlingen, samt hvordan musikken hjelper til å uttrykke og regulere følelser (Hedigan, 2010; Gardstrom, Klemm & Murphy, 2017; Moe, 2007; Overå, 2013; Trondalen et al, 2016).

Enkelte klienter påpeker at musikkterapi kan fremme både positive og negative opplevelser og minner (Hedigan, 2010; Horesh, 2010). En kvalifisert musikkterapeut er bevisst dette og har kompetanse til å hjelpe klienten til selv å bli bevisst og håndtere slike negative og potensielt rustriggende minner på en konstruktiv måte.

Litteratur: Brukerperspektiv på musikkterapi

Dale, R., Kielland, T., Trondalen, G. & Stige, B. (2015). Musikkterapi, rus og psykisk helse –brukererfaringer. Rusfag, 2, 18-23.

Gardstrom, S.C., Klemm, A. & Murphy, K.M. (2017). Women’s perceptions of the usefulness of group music therapy in addictions recovery. Nordic Journal of Music Therapy, 26(4), 338-358.

Hedigan, J.P. (2010). Authenticity and intimacy: The experience of group music therapy for substance dependent adults living in a therapeutic community. I D. Aldrige & J. Fachner (Red.) Music therapy and addictions (s.35-56). London: Jessica Kingsley Publishers.

Horesh, T. (2010). Drug addicts and their music: A story of a complex relationship. I D. Aldrige & J. Fachner (Red.) Music therapy and addictions (s.57-74). London: Jessica Kingsley Publishers.

Kristiansen, D.L. (2013). Nye muligheter. En eksplorativ studie av deltageres opplevelse i musikkterapigruppe innen rusbehandling [Masteroppgave]. Norges Musikkhøgskole, Oslo.

Moe, T. (2007). Receptiv musikterapi med misbrugspatienter – et pilotprosjekt. Psyke og Logos, 28, 478-498.

Overå, M. (2013). Hekta på musikk. Oslo: NMH-publikasjoner.

Trondalen, G., Stige, B., Dale, R. & Kielland, T. (2016). Musikkterapi i rusbehandling. Psykisk Helse og Rus, 2 (27), 20-26.

Evalueringsrapporter

Dale, R. (2014). Evaluering av prosjekt ”musikkterapi” ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Rapport. Bergen: Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen.

Kielland, T. (2015). Musikkterapi i kommunalt rusarbeid. Rapport. Lillehammer: Sykehuset innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Kompetansesenter rus-region øst.

Taihaugen, M. (2017). Musikkterapi i kommunalt rusarbeid – et musikalsk tilbud tilpasset alle. Rapport. Brumunddal: Sykehuset innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Kompetansesenter rus-region øst.

Musikkterapeutisk praksis i rusfeltet

Musikkterapeutisk praksis innen rusfeltet i Norge er recovery-orientert med fokus på ressursorienterte og samfunnsmusikkterapeutiske tilnærminger. I dette vektlegges arbeid med å anerkjenne og fremme klientens ressurser, livskvalitet, helse og bedringsprosess. Praksis bygger på en humanistisk og sosiokulturell tradisjon, men kan også inkludere elementer fra et psykodynamisk og nevrobiologisk perspektiv, samt kognitiv rehabilitering.

I musikkterapi engasjeres klientene i ulike former for musikalsk samhandling. Dette kan være improvisasjon, samspill og fremføring, komposisjon/låtskriving, samt lytting til og samtale om musikk. Musikkterapi i rusfeltet kan foregå både individuelt og i grupper.

Musikkterapeuten har kompetanse til å legge til rette for gode musikkopplevelser og prosesser, både for de klienter som har omfattende og de som har begrenset erfaring med musikalsk samhandling fra tidligere.

Musikkterapeuter innen rusfeltet jobber både innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling [TSB] (inkludert døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester), ulike kommunale tilbud og kriminalomsorgen. I dette inngår også arbeid med kontrollert bruk, forebygging og ettervernsarbeid, samt lavterskeltilbud som eksempelvis band, musikk-kafé og kor. Ved Bergensklinikkene har musikkterapeuter delegert behandlingsansvar for klienter.

Tverrfaglig samarbeid vektlegges i musikkterapeutisk arbeid. Mulighet for deltagelse på behandlingsmøter og samarbeid med andre samfunnsaktører er derfor viktig.

Litteratur: Case-beskrivelser og arbeidsmetoder

Borling, J. (2011). Music therapy and addiction: Addressing essential components of the recovery process. I A. Meadows (Red.) Developments in music therapy practice: Case study perspectives. (s.334-349). Gilsum NH: Barcelona Publishers.

Gardstrom, S.C., Carlini, M., Josefczyk, J. & Love, A. (2013). Women with addictions: Music therapy clinical postures and interventions. Music Therapy Perspectives, 31, 95-104.

Kristiansen, D.L. (2016) Å dele av seg selv. Om sangdeling som musikkterapeutisk metode i arbeid med rusmiddelavhengighet. I Stensæth, K., Krüger, V. & Fuglestad, S. (Red). I transitt – mellom til og fra: om musikk og deltagelse i barnevern. (s.211-230). Oslo: NHM-publikasjoner.

McFerran, K. (2011). Moving out of your comfort zone: Group music therapy with adolescents who have misused drugs. I A. Meadows (Red.) Developments in music therapy practice: Case study perspectives. (s.248-267). Gilsum NH: Barcelona Publishers.

Murphy, K.M. (2015). Music therapy in addictions treatment. I B.L. Wheeler (Red.). Music therapy handbook (s.354-366). New York: The Guilford Press.

Pickett, E. (1991). Guided imagery and music (GIM) with a dually diagnsed woman having multiple addictions. I K.E. Bruscia (Red.) Case studies in music therapy (s.497-512). Gilsum, NH:  Barcelona Publishers.

Punkanen, M. & Ala-Ruona, E. (2011). Making my body a safe place to stay: A psychotherapeutically oriented approach to vibroacustic therapy in drug rehabilitation. I A. Meadows (Red.) Developments in music therapy practice: Case study perspectives. (s.350-367). Gilsum NH: Barcelona Publishers.

Soshensky, R. (2001). Music therapy and addiction. Music Therapy Perspectives, 19, 45-52. Tuastad, L. (2016). ”Til alle som har falt… en gang”. Erfaringar frå rusførebyggjande konsertføredrag for konfirmantungdomar. I Stensæth, K., Krüger, V. & Fuglestad, S. (Red). I transitt – mellom til og fra: om musikk og deltagelse i barnevern. (s.191-210). Oslo: NHM-publikasjoner.

Litteratur: Teoretiske perspektiver

Aldrige, D. & Fachner, J. (Red.) (2010). Music therapy and addictions. London: Jessica Kingsley Publishers.

Gardstrom, S.C. & Hiller J. (2013). Resistances in group music therapy with women and men with substance use disorders. Voices, 16 (3).

Ghetti, C.M. (2004). Incorporating music therapy into the harm reduction approach to managing substance use problems. Music Therapy Perspectives, 22 (2), 84-90.

Kielland, T., Stige, B., & Trondalen, G. (2013). Musikkterapi i rusfeltet. Rusfag, 1, 43-51.

Lesiuk, T.L. (2010). A rationale for music-based cognitive rehabilitation toward prevention of relapse in drug addiction. Music Therapy Perspectives, 28, 124-130.

Pågående forskning ved GAMUT

  • Music therapy for people with substance use disorders – Cochrane systematic review
  • Perspektiver på implementering av musikkterapi i tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Medieoppslag

Fagpersoner ved GAMUT som forsker på rusfeltet

Dersom du ønsker mer informasjon, foredrag eller ønsker å drøfte muligheter for forskningssamarbeid, ta gjerne kontakt med våre forskere.

Supplerende informasjon

Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon har utarbeidet en informasjonsside om musikkterapi i rusfeltet. Nasjonalt nettverk for musikkterapi i rusfeltet har etablert en egen Facebookgruppe som legger ut informasjon om musikkterapi i rusfeltet.

Oversikten er skrevet av Elin Kirkhus Johansen i samarbeid med Claire Ghetti
Sist oppdatert: 1. oktober 2017