Musikkterapi og psykisk helse

Musikkterapi er en ressurs- og samfunnsorientert praksis som støtter pasientens recovery-prosess.

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser anbefaler bruk av musikkterapi. Fagmiljøet i Norge er i forskningsfronten og utdanner kvalifiserte musikkterapeuter med kompetanse på arbeid med mennesker med psykiske lidelser.

«Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.» (s. 70)

Dette er essensen av Helsedirektoratets anbefalinger om musikkterapi i de faglige retningslinjene for psykosefeltet. Musikkterapi er gitt høyeste gradering og kunnskapsgrunnlaget for behandlingen er vurdert til høyeste evidensnivå.

Psykisk helsearbeid inngår i de norske musikkterapiutdanningene

Musikkterapi er en profesjonsutdanning på masternivå.

Studietilbudene inkluderer musikkemner, teoretiske emner fra psykologi og medisin, musikkterapeutiske praksisemner og teori, samt forskningsmetode, profesjonskunnskap og etikk. I dette inngår teori og praksis knyttet til musikkterapi innen psykisk helsearbeid.

Gjennom studiene utvikler musikkterapistudentene breddekompetanse og fleksibilitet med tanke på å bruke musikk i ulike helsekontekster.

En kvalifisert musikkterapeut møter den enkelte klient ut ifra klientens unike musikalske forutsetninger. Dette innebærer bevissthet og fleksibilitet rundt klientens musikalske identitet og fortrolighet til ulike musikalske genrer.

Musikkterapeuten tilpasser seg til klientens musikalske ferdigheter, og er bevisst på og har kompetanse til å regulere intensitetsnivået i den musikalske samhandlingen slik at det ikke blir emosjonelt overveldende.

Positive effekter av musikkterapi

Forskning ved GAMUT viser at musikkterapi har en positiv effekt på klientens motivasjonsnivå, affektive tilstand, relasjonelle og sosiale ferdigheter. Disse forandringene kan knyttes til ulike psykiatriske diagnoser, men de empiriske funnene er særlig relatert til depresjon, schizofreni og schizofreniliknende sinnslidelser.

På et symptom- og funksjonsnivå viser musikkterapi, gitt som et tilbud i tillegg til standardbehandling, følgende signifikante effekter:

Musikkterapi reduserer

  • depressive symptomer
  • angst
  • negative symptomer

Musikkterapi forbedrer

  • generell klinisk helsetilstand
  • generell psykisk helsetilstand
  • sosialt funksjonsnivå

I følge studiene ser effektene ut til å være avhengige av to viktige faktorer:

Effektene henger sammen med varigheten av behandlingen

  • effekten av musikkterapi stiger med økt timeantall
  • studier anbefaler rundt 20 timer musikkterapi for å få moderate effekter.

Effektene henger sammen med kvaliteten på musikkterapitilbudet

  • effekten av musikkterapi er bedre når timene blir gjennomført av en kvalifisert musikkterapeut.

Effektstudier og systematiske gjennomganger av musikkterapi:

Brukererfaringer

Forskning på klienters/brukeres erfaringer med musikkterapi viser at musikkterapi oppleves som en viktig del av behandlingen.

Musikkterapi knyttes ofte til «positive» erfaringer som glede, motivasjon, håp og mestring, og assosieres derfor ofte til noe som ikke oppfattes som «behandling» i tradisjonell forstand.

Samtidig forteller mange brukere om at musikkterapi bidrar til å lindre symptomer og smerte, og hjelper dem til å ha kontakt med og tolerere følelser.

Den sosiale erfaringen knyttet til musikalsk samhandling fremheves ofte.

Brukerperspektiver på musikkterapi

Brukerinvolvering i musikkterapi

Musikkterapi, en ressurs- og samfunnsorientert praksis

Musikkterapeuter arbeider ressursorientert og samfunnsorientert. I dette fremheves betydningen av å anerkjenne og stimulere klientens ressurser, med fokus på å fremme helse, recovery, livskvalitet og velvære.

Brukerinvolvering og en likeverdig relasjon vektlegges i det terapeutiske samarbeidet.

Ulike måter å bruke musikk på tilbyr ulike typer erfaringer. For mange mennesker gir musikk tilgang til følelser (både gode og vonde), minner, sosiale opplevelser og mestring. Slike erfaringer vil musikkterapeuten ta i bruk og bygge videre på i det terapeutiske samarbeidet.

Musikkterapeuter arbeider både med individuelle terapiforløp, gruppeterapi, åpne grupper samt tiltak i samfunnskontekster.

Klienter/brukere vil engasjeres i en musikalsk samhandling som eksempelvis kan omfatte samspill på ulike instrumenter, sang, terapeutisk improvisasjon, komposisjon/ sangskriving eller lytting til musikk.

I samfunnskontekster kan musikkterapeuten arbeide med lavterskeltilbud som kor, band, musikkafe, eller med bruk av musikk i dagliglivet.

Musikkterapifaget legger vekt på tverrfaglig samarbeid. Det er derfor viktig for musikkterapeuten å delta i behandlingsmøter og andre samarbeidsforum på institusjonen. Musikkterapeuten samarbeider derfor også ofte med aktører utenfor institusjonen, f. eks med lokale kulturtilbud.

Beskrivelser av musikkterapeutiske arbeidsmetoder:

  • Mössler, Karin & Fuchs, Katharina. Musical progress towards therapeutic change: A qualitative study on how to develop a focus in music therapy. Nordic Journal of Music Therapy 2015 24(4).
  • Mössler, Karin; Fuchs, Katharina; Heldal, Tor Olav; Karterud, Inger Marie; Kenner, Jason; Nesheim, Sissel; Gold, Christian. The clinical application and relevance of resource-oriented principles in music therapy with psychiatric clients. British Journal of Music Therapy, Vol. 25(1), s 72-91, 2011.
  • Rolvsjord, Randi. En ressursorientert musikkterapi. In Trondalen, Gro & Ruud, Even (red), Perspektiver på musikk og helse. Oslo: Norges Musikkhøgskole, 2008.
  • Rolvsjord, Randi, Gold, Christian & Stige, Brynjulf. Appendix to therapeutic principles for resource-oriented music therapy: A contextual approach to the field of mental healthNordic Journal of Music Therapy 14(1), 2005.
  • Solli, Hans Petter. Musikkterapi som integrert del av standard behandling i psykisk helsevern. I Ruud, E. (red.), Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge. Skriftserie fra Senter for Musikkterapi Oslo: NMH Publikasjoner. (pp. 15-36), 2009.
  • Solli, Hans Petter & Rolvsjord, Randi. Musikkterapi som behandlingstilbud for pasienter med psykose. Musikkterapi nr. 3, 8-16, 2008.
  • Solli, Hans Petter & Rolvsjord, Randi. Musikkterapi som supplement til standard behandling av pasienter med psykose. Dialog, Bulletin for SEPREP, nr.1/19, s.9-21, 2009.
  • Trondalen, Gro og Skårderud, Finn. Playing with affects … and the importance of “affect atunement” Nordic Journal of Music Therapy 16(2), 2007.

Case-beskrivelser

Teoretiske perspektiver

Pågående forskning ved GAMUT

Utvalgte medieoppslag om musikkterapi og psykisk helse

Fagpersoner ved GAMUT som forsker på psykisk helse

Ta gjerne kontakt med våre forskere for foredrag og informasjon eller for å drøfte muligheter for samarbeid om forskning på musikkterapi og psykisk helse.